Fertil og farlig, del 2

«Det er som om de tror det skal poppe tre unger ut av meg på vei ut av et eventuelt intervju,» skriver Ida Korneliussen i Aftenposten mandag 2. mai.

To og et halvt år har gått siden min Aftenposten-kronikk om barnespørsmålet på jobbintervju. Som fikk oppfølging her og der. Uten at det hjalp nevneverdig.

Reklamer

HSH slakter endringsforslaget

18. november gikk høringsfristen ut for forslaget om å endre likestillingslovens § 4 slik at det blir ulovlig for arbeidsgivere å spørre om graviditet og familieplanlegging på jobbintervju. I min kronikk i Aftenposten 12. november etterlyste jeg et arbeidsgiversynspunkt, og det har jeg fått av Hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer (HSH, tidligere Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon). Organisasjonen har om lag 12.300 medlemsvirksomheter med totalt 170.000 ansatte.

I høringsuttalelsen (pdf) er det rene ord for pengene: «HSH er av den oppfatning at lovforslaget er lite gjennomtenkt og dårlig gjennomarbeidet.» I tillegg til at «ingen seriøs arbeidsgiver ønsker å diskriminere», påpeker HSH ganske riktig at det er nedsatt et diskrimineringslovutvalg som skal se på hele diskrimineringsregelverket og legge fram sin innstilling 1. juli 2009. HSH er også inne på noe annet viktig, nemlig at høringsbrevet ikke problematiserer en del vesentlige konsekvenser av et slikt forbud, for eksempel hvordan lovbrudd skal håndheves og hvilke konsekvenser det får om arbeidsgiver spør.

De øvrige høringsuttalelsene uttrykker for en stor del at endringsforslaget er en god idé, men enkelte ser problematiske sider ved lovendringen i tråd med hva HSH har påpekt. NHOs varslede kommentar er imidlertid ikke lagt ut på departementets nettsider.

«Skal du ha barn?»

Å forby spørsmål om graviditet på jobbintervju kan gjøre jobbsøking enda vanskeligere for kvinner i «barneklar alder», skriver jeg i en kronikk i Aftenposten i dag.

Heldigvis finnes det arbeidsgivere som gjør det eneste rette og ser på kvinnelige arbeidstakere i «barneklar alder» som en ressurs og bedømmer oss ut fra våre kvalifikasjoner, ikke ut fra vår eventuelle trang til reproduksjon. Men både forskning, medieoppslag, egne erfaringer, ting venner og bekjente har opplevd, nettfora for gravide og småbarnsforeldre og kommentarfeltet i kronikken viser dessverre at det er en del som ikke gjør det.

Vi vet en del om hvem som er diskriminert på grunn av graviditet og hvordan de opplever dette. Og det er flott. Dessverre vet vi for lite om hva arbeidsgiverne egentlig mener og hva som er bakgrunnen for diskrimineringen.

Dermed blir intervjusituasjonen lett preget av mistillit fra begge sider fra starten, noe som ikke er et godt utgangspunkt for verken en samtale eller et arbeidsforhold. Forslaget om å forby spørsmål om graviditet på jobbintervjuer er et godt initiativ, men i forarbeidet er det så vidt jeg kan se ikke gjort noe for å bøte på dette mistillitsforholdet.