I en tid da Statistisk Sentralbyrå melder at bare sju prosent av oss leste tegneserieblader i 2006, kan det være grunn til å spørre hva tegneserieskaperen Frode Øverli (f. 15. august 1968) gjør i denne boka.
Lesertallsundersøkelsen for 2007 viser også røde tall for seriebladene. Unntatt Pondus, som økte med 53 000 lesere til 341 000. I Dagbladet og en rekke lokalaviser samt på nettet er det mange, mange flere som leser de daglige stripene. Hvor viktig er man ikke om man får en betydelig del av en nasjons befolkning til å klaske seg på låret i latterhikst og gjenkjennelse?
NORGES VIKTIGSTE: Frode Øverli hører utvilsomt med blant de utvalgte tusen, noe som står å lese i denne boka. Foto: Aschehoug.
Frode Øverli debuterte i Fantomet med en Fantomet-parodi i 1984, bare 14 år gammel. To år senere leverte han fast til humorbladet Pyton. Pondus-figuren dukket først opp i fotballsupporterserien ”A-laget” i 1995, og året etter begynte Pondus som biserie i bladet Ernie. I 2000 fikk Pondus boltre seg i sitt eget serieblad, og første samlebok, Første omgang, kom året etter. I 2003 ble samlebok nummer tre, Hat trick, den første tegneserieboka som toppet en norsk bestselgerliste, og samtlige av de andre Pondus-bøkene har sklitaklet Da Vinci-koden, Drageløperen og andre storselgere ned fra bestselgertronen I 2006 meldte Øverli overgang til Egmont Serieforlaget, som overtok rettighetene fra Schibsted (tidligere Bladkompaniet). Øverli bor på Askøy utenfor Bergen, er skilt og har tre barn.
Tegneserien handler om Pondus, en bussjåfør som senere blir bartender. Kona Beate er sykepleier og tilgir mannen at han aldri er blitt helt voksen. Sønnen Påsan er 14 år, middels populær og under middels flink på skolen, og veslejenta ”Sneipen”, som egentlig heter Frida, er seriens rørende innslag med sine aftenbønner fra barnesenga. Bestekompisen Jokke er trygdesnylter, tidvis bruktplateselger og ikke minst Pondus’ diskusjonspartner i viktige spørsmål som ”Liverpool eller Leeds?” og ”Kiss eller AC/DC”? I mange år så det ut til at Jokke var dømt til en evig skjærsild hvor han enten våknet med hysterisk stygge damer i senga dagen derpå eller på legevakten etter mislykkede framstøt. Men så dukket Camilla fra kvinnelaget Middelsbjørg opp, og de flyttet sammen og fikk barn.
Øverli er nesten alene om å leve av å lage tegneserier her i landet, men han distanserer seg slett ikke fra det øvrige tegneserie-Norge. I april 2008 krevde Norsk Tegneserieforum en innkjøpsordning for tegneserier av kulturministeren. Til Dagbladet kommenterte Øverli aksjonen slik: ”Pondus er en solskinnshistorie, men de fleste andre har det trangt økonomisk. Det er utrolig viktig for dem å ha støtteordninger, sånn at de faktisk kan betale regningene sine.”
Pondus er hverdagsmenneskenes serie som mange kjenner seg igjen i. Øverlis serie er rik på satiriske lissepasninger i retning fotballsupportere, kunstkritikere, mannlige og kvinnelige jåler, eldre som syter, ungdom i saggebukser, småbarnsforeldre og kjendiser.
For folkelig? De klassisk dannete kan glede seg over Pondus-bøkene Licetne interpellare? og Mortales clamores på latin.
Denne teksten er tidligere publisert i Hvem er hvem?, som kom på Aschehoug i høst og presenterer 1000 av de viktigste personene i det norske samfunnet.
Ingrid Sande Larsen 